Redd for å skrive.

De siste årene har jeg ikke skrevet nok. Jeg føler jeg ikke har fått dokumentert starten på voksenlivet. Jeg har hele ungdomsskolen representert i topp skoledagbøker, og halve videregående før depresjonen og angsten for å skrive spiste meg opp.

Jeg prøver å komme meg ut av dette, men jeg er så redd,. Flere ganger har jeg fått tilsnakk for at jeg har vært ærlig i tekstene mine, og jeg hater å få kjeft at mennesker jeg ikke kjenner så godt. Det har gjort at jeg har blitt redd og mistet gnisten. Mye av det skyldes jo min egen dumhet og mangelen på å kunne sensurere meg selv og ikke følge magefølelsen. Men hvorfor skal jeg sensurere meg? Det er bare ord. Så lenge jeg ikke går ut med navn så kan det være om hvem som helst jeg skriver. Hva andre velger å tolke tekstene som burde ikke være mitt problem. Poeter, forfattere, låtskrivere, bloggere…. De har alle fått tyn for det de har skrevet, men de har ikke latt seg stoppe. Sannheten må frem.

Noe angrer jeg på. Som da jeg var 13 og skrev blogg. «Hun er dum og stygg og feit». IKKE OK. Andre ting har jeg måtte si unnskyld for uten å mene det. Jeg har skrevet tekster som kanskje ikke har vært så modne eller gjennomtenkt, men det er likevel ikke noe jeg har angret på. Jeg fant frem mange krokkodilletårer, på ulike klasserom, med ulike lærere som skulle kjefte på meg for å skrive ærlige sanger. Jeg forsto ikke da, og jeg forstår heller ikke nå. La oss si at jeg fremførte en eller annen sinna Taylor Swift sang. Jeg hadde fortsatt fått frem mine følelser, men ingen hadde brydd seg fordi det var en Taylor Swift sang. Folk hadde kanskje syntes jeg var teit fordi skolen jeg gikk på innehold mange klassisk-, jazz- og indie-elskende mennesker.Nå er jeg er 3 år eldre og føler jeg enda blir overbevist over at jeg gjorde det rette for meg. Man kan se på det som en slags «warning» til fremtidige hjerteknuste jenter. I fucking told you so!

  • Fuck you, I really fucking hate you. You and your stupid beard, that makes you think you’re so cool.

 

XxMaja

 

 

 

 

Advertisements

3 tanker på “Redd for å skrive.

  1. åh, er det én ting jeg kjenner igjen, så er det frykten for å begynne å skrive igjen. jeg har utsatt det så lenge, at jeg vet ikke engang om jeg klarer det lengre.

    heier på deg.

    Lik

  2. Kjør på, ikke vær redd for hva andre vil si. Jeg kjenner meg så godt igjen, har jobbet med dette problemet i mange år, men nå begynner jeg endelig å klare å overdøve den stemmen som forteller meg at jeg må holde igjen. Ikke sensurer deg selv!!!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s