Poesi?

For ett år siden leste jeg ikke dikt. Hørte ikke det bare hjemme i norsktimen på videregående og i mormors gamle minnebok?

Nå er poesi virkelig i vinden. Vi skriver, leser, ler og griner. Det siste året har det blomstret med unge poeter på Instagram. Jeg må si at det er disse som har inspirert meg. Jenter og gutter med mye på hjertet, som gjemmer seg bak anonyme kontoer. Poesi har blitt en del av populærkulturen. Alle eier vel en kopi av Ren Poesi nå vel? Jeg synes dette er bra. Det skaper leselyst og det gir meg håp for litteraturens fremtid.

Det kan hende det er fordi vi ikke lenger tar oss tid til å lese en roman på 400 sider, at vi velger dikt. Vi trenger noe kort og godt, mens vi scroller oss gjennom livet. Jeg vet med meg selv at det er mye av grunnen til at jeg helst låner diktsamlinger på biblioteket enn lange fantasihistorier. 150 sider med korte dikt. Ja takk. Enda en bok jeg kan huke av på Goodreads.

Det kan også være at det ikke er så mye annet rundt oss som er ærlig. Vi lever vår beste livsløgn. Hører på musikk som er for dypt å fatte. Leser VG der halvparten av artiklene er løgn eller clickbait. Tar bilder av oss selv der vi smiler med et glass vin, selv om vi sitter alene i vårt lille hjem og ikke tenker stakkars dem, men stakkars meg meg MEG. Gjemmer oss bak Snapchat-filter. Vi trenger sannhet. Noe å lene oss på. Personlig tror jeg det er vanskelig å lyve i et dikt. I alle fall ikke 100%.

Jeg har skrevet lyrikk siden jeg var 12 år. Da skrev jeg min første pop-låt om kjærlighet. I årene som kom skrev jeg hundrevis. Lykke, sorg, sinne og kjærlighet ble dokumentert i min lille notatbok. Ironisk nok stoppet dette opp da jeg startet på Musikklinja. Og jeg har skrevet veldig lite i etterkant av skoletiden som tok slutt i 2014. Jeg klarer det bare ikke. Det tar for mye energi og gitarspillingen kommer bare til plage resten av kollektivet mitt. Å skrive dikt ble en slags redning for kreativiteten min. Jeg poster en del her på bloggen slik at de ikke ender opp i en støvete notatbok, som låtene mine. Dikt er så enkelt. Så rent. Så ærlig.

På Søndag deltok jeg på min første poesikveld. En venninne bestemte seg for å samle en gruppe mennesker med et ønske om å skape, men som ikke fant rom for det andre steder. Noen hadde aldri skrevet før, mens andre hadde skrevet  masse. Vi snakket om et tema som var bestemt på forhånd. Skrev ned noen egne tanker om dette temaet. Delte. Leste dikt og reflekterte. Vi skrev fritt i 20 minutter og delte det vi ønsket. Det vi skrev var urørt og tankene var fri, uten press. Jeg gleder meg virkelig til neste gang og tror dette vil gi meg inspirasjon til å skrive mer.

Hva er ditt forhold til poesi?

Verdens poesidag er en FN-dag som markeres den 21. mars hvert år, etter at den ble innført av UNESCO i 1999. Formålet med dagen er å skape oppmerksomhet rundt lesing, skriving, publisering og læring av poesi over hele verden.

Advertisements

8 tanker på “Poesi?

  1. Dette var et vakkert innlegg! Forholdet mitt til poesi er at det er noe jeg ikke klarer meg uten. Hvis ikke jeg hadde hatt evnen til å skrive ned tanker og følelser i diktform, vet jeg ærlig talt ikke om jeg hadde eksistert den dag i dag. Skriving har blitt min vei ut av mørket. Både i form av dikt og dagboknotater.

    Liker godt bloggen din, du er en inspirasjonskilde 🙂

    Likt av 1 person

    • Å kunne uttrykke seg skriftlig er så viktig. Du har skrevet dikt lenge kan jeg tenke? Du er utrolig flink. Liker så godt alt du skriver. Tusen takk for komplimentet 🙂 God helg!

      Lik

      • Ja, det er veldig viktig. For meg er det å uttrykke seg skriftlig egentlig enda viktigere enn muntlig, det er nok litt fordi jeg er såpass introvert og ikke føler stort behov for sosialisering. Det er i poesien og de skrevne ordene jeg finner ro.

        Jeg har skrevet dikt ganske lenge ja. Jeg fattet interesse for det i begynnelsen av 2009, men husker jeg skrev andre typer tekster før den tid. Det ble mer seriøst, og bedre tekster fra 2013 og framover. Nå er skrivingen en veldig viktig del av livet mitt. Hyggelig å høre at du liker det jeg skriver!

        God helg til deg også 🙂

        Likt av 1 person

  2. Tilbaketråkk: Mars, hva skjedde? | Valerie Jean

  3. Jeg har netop selv taget poesi op påny. Det var ellers ikke noget, jeg havde rørt siden gymnasietiden. Men så faldt jeg for nylig over Emil Aarestrups «Digte», og jeg døde over den! Så smuk og rørende. Nu vil jeg bare i gang med at læse mere – også alt det nye, som kommer ud fra unge, seje digtere hele tiden. Skandinavien er generelt ret leveringsdygtig i unge, cool digtere!

    Jeg er i øvrigt lige faldet over din blog her til aften. Hvor er den nice. Jeg er særligt vild med dit svar til «kærlighedsliv» under «om mig». Anyway, glæder mig til at følge med fremover! 🙂

    http://litcomprime.com

    Lik

    • Jeg vil lese mer Dansk! Jeg skal til København neste uke og har veldig lyst til å kjøpe med meg en dansk diktsamling. Så hyggelig at du kom over bloggen min 🙂 Haha, ja mitt kjærlighetsliv… nope nope nope

      Lik

      • Jeg vil selv læse virkelig gerne læse mere norsk. Også svensk, men først og fremmest norsk, da det jo nærmest er som dansk på skrift. Svensk går an, men det går sgu lidt langsommere! 😀 Lige for tiden, har jeg Ingvild Lothe i tankerne. Kan du ellers anbefale noget godt?

        Vores såkaldte kærlighedsliv – eller mangel på samme – lyder til at være rimelig ens…

        Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s