Stortingsvalg 2017

Vår stemmerett og likestilling

Jeg leste nylig Amtmannens Døtre av Camilla Collett på skolen, og det fikk meg til å tenke litt på hvor langt vi har kommet siden den boken ble utgikk. Jeg reagerte også på noen ting som ikke har forandret seg, men det får bli innhold til et senere innlegg.

På 1850-tallet da boken ble utgikk for første gang, hadde ikke kvinner mye de skulle si i samfunnet. Boken ble til og med utgikk anonymt, selv om alle visste hvem forfatteren var. Historien tar for seg kvinners manglende rett til å uttrykke sine følelser og forskjeller mellom de ulike kjønn på 1800-tallet. Collett har kommet i skyggen av sin bror Henrik Wergeland og kjærlighetshistorien med Wergelands rival Johan Sebastian Welhaven. To menn som får veldig mye plass i pensum på norske skoler. Det har vært mye diskusjon rundt akkurat dette i det siste. At menn tar alt for mye plass i pensum, selv om det er mange kvinner i historien som har gjort akkurat like mye for kampen for likestilling og ytringsfrihet. Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi det er absolutt ikke selvklart at vi har allmenn stemmerett. Det er ikke selvklart at kvinner kan stemme. Det er ikke selvklart at vi kan gifte oss med den vi elsker. Så mange mennesker før oss har kjempet for dette.

Først i 1885 ble det holdt anonyme valg, før dette var ikke valget særlig demokratisk. Tenk på det? At vi nå kan stemme på hvilket parti vi ønsker. At vi har så mange valgmuligheter. I mange land har de ikke denne muligheten. I 1909 fikk noen kvinner mulighet til å stemme, men de måtte ha fylt 25 år og betale en viss sum i skatt, eller leve i et formuesfellesskap med en mann som betalte skatt. Men hvor mange kvinner jobbet egt i 1909? Jeg tviler på at det var så fryktelig mange. Først i 1915 kunne kvinner stemme på lik linje som menn. Det er bare litt over 100 år siden det.

bruk stemmeretten stortingsvalg 2017

Stortingsvalget 2017

Jeg er ikke partipolitisk aktiv og synes det er vanskelig å holde styr på alt som skjer. Men hvis jeg ikke stemmer på det partiet som fremmer de sakene jeg bryr meg mest om, så kan jeg egentlig bare glemme å ha noen formening om noe som helst de neste årene. Det er sikkert flere partier jeg kunne ha stemt på, men i år går min stemme til de som fremmer miljø- og dyrevern best.

Det å sette seg inn i alt et parti står for og så være enig i alt, er umulig. Det som er viktig er å finne de sakene som er dine hjertesaker og stemme ut i fra det. Hvilket parti fremmer disse hjertesakene på best måte? Vær ansvarlig og undersøk dette. Ta gjerne en valgomat og stem ut ifra resultatet. Så lenge du stemmer.

Bruk stemmeretten. Godt valg!

 

Kilde: Stemmerettens historie i Norge.

Kirkens Nødhjelp sin valgomat.

SaveSaveSaveSave

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s