Kan jeg bli med deg hjem?

cof

Kan jeg bli med deg hjem er en novellesamling skrevet av Marie Aubert. Denne debuten er utgitt av Forlaget Oktober i 2016, så den er fremdeles ganske fersk.

Det er samlet 9 noveller om ulike mennesker og opplevelser. Et gjennomgående tema er skam og brudd i relasjoner.

“En sekstenåring lurer seg inn i et hus som ikke er hennes. En ung kvinne får blåmerker og vet ikke om hun liker det. En mann drar til Sør-Amerika med sin kone for å adoptere en gutt, men trekkes i stedet mot en litt for stor jente.”

cof

«Vi hadde vært ute og drukket øl. Det var jeg som hadde invitert. Jeg ble fullere enn ham, og selv om han sa han ikke ville ha kjæreste, holdt jeg ham fast utenfor Teddy’s og klinte med ham til han ga opp og tok meg med hjem.»

I den første teksten Bare gjør det treffer vi en ung kvinne som tøffer seg for han hun liker. “Vi kan jo være pulevenner.”, sier hun. Jeg føler mange i 20-årsalderen kan kjenne seg igjen i den teksten. I den alderen sitter man med masse håp, drømmer og en stor fremtid, men man klarer kanskje ikke alltid å se sin egen verdi. Andre tekster som jeg likte veldig godt var Utrolig kul dame, Hvis det skulle skje noe og Unnskyld, unnskyld, unnskyld.

Alt i alt synes jeg dette var en veldig god bok, som man lett kan kjenne seg igjen i. Jeg lånte boken på biblioteket, men kunne godt tenkte meg å kjøpe den også ettersom jeg likte mange av tekstene.

Turning time back to Potter and Tea.

049 (2)051 (2)

“It is the unknown we fear when we look upon death and darkness, nothing more.”

Jeg begynte ikke å lese Harry Potter før i 2014. Det ligger kanskje litt skam i det, men Harry Potter var ikke en del av min barndom. Jeg så den første filen da jeg var 6 år og ble traumatisert. Vi bodde langt ut i skogen og jeg var overbevist om at det var skumle dyr som lusket utenfor vinduet om natten. Så nei, jeg ble ikke frelst.

Faktisk, det som fikk meg til å gjenoppdage serien var da min kjendisforelskelse på ungdomskolen Jamie Campbell Bower fikk en liten rolle som en ung Grindelwald i The Deathly Hallows Part 1. Da måtte jeg jo bare se alle filmene på rad.

Noen år senere oppdaget jeg også Booktube og der blir du automatisk satt på sidelinjen om du ikke har lest Harry Potter. Jeg kjøpte bøkene, leste de og elsket de. Likevel, jeg har bare lest bøkene en gang. Men det er kanskje greit ettersom jeg ikke ble ferdig med serien før i 2015.

Jeg er faktisk litt usikker på hvilken bok jeg liker best. Jeg prøvde å se hva jeg hadde skrevet på Goodreads da jeg leste de, men der sto det ikke mye nyttig. Favorittfilmen min er kanskje Prisoner Of Azkaban, fordi jeg elsker en god plot-twist.

Hvilken er din favoritt Potter film/bok?

Nothing beats a book and a hot drink.

Shopping er vel noe av det siste man skal gjøre når man er en smule nedfor, men jeg synes det skal finnes unntak for bøker og cafébesøk. Idag kjøpte jeg denne fine utgaven av Emma (Jane Austen). Den er en av bøkene fra Word Cloud Classics serien. De er så lattelig fine og jeg vil samle på alle sammen.
Jeg har faktisk ikke lest noe av Austen før, så jeg gleder meg. Da jeg var 13 år prøvde jeg meg på Stolthet og Fordom, men jeg kom ikke lengere enn 15 sider. Jeg satte meg ned på en kafé som heter Dagny’s for å lese litt. De ligger i Ullevålsveien og har flere veg-alternativ. De sa de skulle få inn mer vegansk ettervært. Tenker vi nytt stamsted? Ja, det gjør vi!

Poesi?

For ett år siden leste jeg ikke dikt. Hørte ikke det bare hjemme i norsktimen på videregående og i mormors gamle minnebok?

Nå er poesi virkelig i vinden. Vi skriver, leser, ler og griner. Det siste året har det blomstret med unge poeter på Instagram. Jeg må si at det er disse som har inspirert meg. Jenter og gutter med mye på hjertet, som gjemmer seg bak anonyme kontoer. Poesi har blitt en del av populærkulturen. Alle eier vel en kopi av Ren Poesi nå vel? Jeg synes dette er bra. Det skaper leselyst og det gir meg håp for litteraturens fremtid.

Det kan hende det er fordi vi ikke lenger tar oss tid til å lese en roman på 400 sider, at vi velger dikt. Vi trenger noe kort og godt, mens vi scroller oss gjennom livet. Jeg vet med meg selv at det er mye av grunnen til at jeg helst låner diktsamlinger på biblioteket enn lange fantasihistorier. 150 sider med korte dikt. Ja takk. Enda en bok jeg kan huke av på Goodreads.

Det kan også være at det ikke er så mye annet rundt oss som er ærlig. Vi lever vår beste livsløgn. Hører på musikk som er for dypt å fatte. Leser VG der halvparten av artiklene er løgn eller clickbait. Tar bilder av oss selv der vi smiler med et glass vin, selv om vi sitter alene i vårt lille hjem og ikke tenker stakkars dem, men stakkars meg meg MEG. Gjemmer oss bak Snapchat-filter. Vi trenger sannhet. Noe å lene oss på. Personlig tror jeg det er vanskelig å lyve i et dikt. I alle fall ikke 100%.

Jeg har skrevet lyrikk siden jeg var 12 år. Da skrev jeg min første pop-låt om kjærlighet. I årene som kom skrev jeg hundrevis. Lykke, sorg, sinne og kjærlighet ble dokumentert i min lille notatbok. Ironisk nok stoppet dette opp da jeg startet på Musikklinja. Og jeg har skrevet veldig lite i etterkant av skoletiden som tok slutt i 2014. Jeg klarer det bare ikke. Det tar for mye energi og gitarspillingen kommer bare til plage resten av kollektivet mitt. Å skrive dikt ble en slags redning for kreativiteten min. Jeg poster en del her på bloggen slik at de ikke ender opp i en støvete notatbok, som låtene mine. Dikt er så enkelt. Så rent. Så ærlig.

På Søndag deltok jeg på min første poesikveld. En venninne bestemte seg for å samle en gruppe mennesker med et ønske om å skape, men som ikke fant rom for det andre steder. Noen hadde aldri skrevet før, mens andre hadde skrevet  masse. Vi snakket om et tema som var bestemt på forhånd. Skrev ned noen egne tanker om dette temaet. Delte. Leste dikt og reflekterte. Vi skrev fritt i 20 minutter og delte det vi ønsket. Det vi skrev var urørt og tankene var fri, uten press. Jeg gleder meg virkelig til neste gang og tror dette vil gi meg inspirasjon til å skrive mer.

Hva er ditt forhold til poesi?

Verdens poesidag er en FN-dag som markeres den 21. mars hvert år, etter at den ble innført av UNESCO i 1999. Formålet med dagen er å skape oppmerksomhet rundt lesing, skriving, publisering og læring av poesi over hele verden.

Pretty in Pink

FETT er et feministisk tidsskrift med 4 årlige utgaver. Denne vakre forsiden gjorde meg oppmerksom på bladet da jeg var innom Narvesen. Jeg kjøper aldri blader lenger, men dette visste jeg at jeg måtte ha. De har akkurat kommet ut med en ny utgave og jeg gleder meg til å lese det (denne er fra i fjor). 

Det er lett å kalle seg feminist, men det er så utrolig viktig at vi leser oss opp også.

CHICKS O’HOI – En norsk jentes bekjennelser av A.N.P. En dagbok skrevet av en anonym 21 åring fra Oslo, utgitt av Kagge Forlag. Denne boken fikk mye oppmerksomhet i medier og er kanskje litt kontroversiell for noen. Selv om jeg ikke kunne kjenne meg igjen i alt som ble skrevet (kjedelig ungdomstid?), så lo jeg høyt, grøsset og tenkte «JEG ER IKKE ALENE!». Jeg ønsker meg vennegjengen til A.N.P. Dette er Sex & The City for norges ungdom.

Gleden med Skjeden av Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl. Jeg leser denne nå og tar til meg all informasjon. Jeg vet jo ingenting om min egen skjede! Denne boken tror jeg er en perfekt gave til en klein tenåring. De kommer sikkert ikke til vise interesse foran deg, men jeg vet de vil lese boken når lyset er slukket. Da jeg var yngre fikk vi masse informasjon fra blader som TOPP og Girls, og selvfølgelig kjære Klara Klok på internett. Nå går det i perfekte bloggere og pornostjerner. Dette MÅ vi gjøre noe med!

Har dere tips til tøff og rosa lesestoff!