Instapoesi?

Jeg har tenkt veldig mye på hvordan jeg skal få meg selv ut der. I flere år har jeg forsøkt og feilet, mest fordi jeg har vært redd for hva andre skal si. Jeg har aldri turt å dele lenker via mine hovedkanaler på sosiale medier. Selv denne bloggen er jo bare en link i instagrambioen min. Kun for de mest nysgjerrige. Det siste året har jeg sett mange poste dikt på instagram, og det kan virke som det funker. Etter mye frem og tilbake så lagde jeg meg en ny bruker i går. Jeg tror det er en fin måte … Fortsett Instapoesi?

skriver

Idag skriver jeg i dagbok. Ettersom jeg ikke har skrevet dagbok siden vinteren 2013 er det mye som må dokumenteres. Jeg vil huske det gode, det vonde og alt i mellom. Det blir ikke like sårt som det ville ha vært om jeg skrev alt da, men det gir meg rom for å reflektere over fortiden og undre over fremtiden. Jeg prøver å ikke leve i fortiden, men jeg mener det er viktig å akseptere det som har skjedd og lære av sine feil. Jeg vurderer også om jeg skal punge ut for en Macbook Air, denne uken. Bye-bye savings… … Fortsett skriver

5 saker på kvinnedagen

Dette innlegget av Ulrikke Falch.  Jeg begynte selv å se på porno som syvåring. Tidlig på morgenen, før skolen startet, plasserte jeg meg foran den stasjonære PC-en med et teppe over, slik at den som mulig kom inn i rommet, ikke kunne se hva jeg så på. Dette bildet: Denne dama: Louise O’Neill irsk forfatter og feminist. For de som ikke vet det, så er abort fremdeles ulovlig i Irland/Nord-Irland og Louise står sterkt i kampanjen #Repealthe8th. Du kan risikere fengselstraff om du utfører aborten selv. Mange kvinner streiker idag i protest mot abortloven. In Ireland abortion is illegal with the exception of … Fortsett 5 saker på kvinnedagen

Kirken

De siste årene har jeg laget meg en tradisjon med å gå i kirken på julaften. Jeg er ikke oppvokst religiøst og har til og med meldt meg ut av statskirken. Men jeg synes det er viktig å minnes på hvorfor vi feirer jul. Ja, vi feiret jul før kristendommen kom til norge, men den moderne jul er basert på kristendommen og ikke Tor og Odin. I denne tid hvor verden faller fra hverandre, så synes jeg det er fint å gå i kirken. Høre på historier og bli påminnet på det vi har. Bare sitte i stillhet og tenke … Fortsett Kirken

Alene på konsert.

Jeg tvinger i meg resten av vinglasset før jeg tar bussen mot bydelen jeg frykter. Jeg har brukt lang tid på å sminke meg og velge riktige klær. Jeg ser på de andre på bussen. Lurer på hvor de skal. En gruppe 18åringer drikker øl og fniser. Verdens beste jenter. De går av på samme stopp og begynner å synge på de låtene som jeg kommer til å høre live om 20 minutter. Jeg går på motsatt side av gata. Håper de ikke legger merke til meg. Passer på at jeg kommer til Parkteatret først. Et par sniker i køen. … Fortsett Alene på konsert.

Positive tanker — 24.November 2016 

Hva gjør meg glad i disse kalde og tunge høstkvelder? – Hvite laken – Duftlys – Radioresepsjonen – Gruppen jeg lærer fransk med – Lange telefonsamtaler – LUSH-ansiktsmasker – Ny mobil – Privatisteksamen er over – Sex & The City – Grønne planter – SKAM – Ingen fuckboys i livet mitt – Varm te – Karbohydrater – Korte samtaler med tilfeldige mennesker – Korte dikt – Skjørt – Sko som klikker og klakker – Fremtidsplaner Hva gjør deg glad for tiden? XxMaja   Fortsett Positive tanker — 24.November 2016 

Klær, sminke og selvtillit.

  I sommer gikk jeg til innkjøp av slike Noora-busker, fra mamma-avdelingen i en liten butikk i Gdansk. Den buksen kunne har vært søt med en fin topp og boots, men slik jeg stylet den, så jeg mer ut som en sliten alenemor. Jeg lover, det var ille. Min kollega har flere ganger påpekt at jeg kun går i svart, og en dag sa han «du ser ut som en….». Han ville ikke fullføre. Den dagen pakket jeg ned buksen og dro på Bik Bok. De kommentarene fikk meg til å innse at hvordan man kler seg reflekterer mye om … Fortsett Klær, sminke og selvtillit.

Redd for å skrive.

De siste årene har jeg ikke skrevet nok. Jeg føler jeg ikke har fått dokumentert starten på voksenlivet. Jeg har hele ungdomsskolen representert i topp skoledagbøker, og halve videregående før depresjonen og angsten for å skrive spiste meg opp. Jeg prøver å komme meg ut av dette, men jeg er så redd,. Flere ganger har jeg fått tilsnakk for at jeg har vært ærlig i tekstene mine, og jeg hater å få kjeft at mennesker jeg ikke kjenner så godt. Det har gjort at jeg har blitt redd og mistet gnisten. Mye av det skyldes jo min egen dumhet og … Fortsett Redd for å skrive.